Strømkablene til Europa: historien bak striden om de eldste linjene

Ingen er uenige om at Norge har kjøpt og solgt strøm over grensen i snart femti år. Uenigheten i dag står om noe mer presist: hva som skal skje med de to eldste kablene til Danmark når de går ut på dato, og om staten bør kunne pålegge Statnett å stenge krana mot utlandet når vannmagasinene er lave.

Mekanismen: hvorfor prisene følger hverandre

Norden og store deler av Europa handler kraft i ett felles engrosmarked. Når en ledig kabel forbinder to prisområder, går strømmen fra området med lavest pris til området med høyest – helt til forskjellen er spist opp, eller til kabelen er full. Dette er ingen beslutning noen tar fra dag til dag; den ligger i hvordan markedet er koblet sammen. Jo flere og større kabler Norge har, desto tettere følger norsk pris det som skjer i Rotterdam, Hamburg og London.

Samme kabel virker begge veier. Når det er lite vann i norske magasiner og mye vind i Nordsjøen, kan Norge importere billig kraft. Når det er motsatt – fullt i magasinene og dyrt ute – eksporterer kraftprodusentene, og norsk pris trekkes opp mot europeisk nivå. Hvem som tjener og taper på dette avhenger av hvilken rolle man har: kraftprodusenter og staten (som eier det meste av vannkraften) får bedre betalt for det de uansett skulle solgt, mens husholdninger og kraftkrevende industri betaler europeisk pris for strøm som før holdt seg på et rent norsk nivå.

Fra reserveløsning til storskala eksport

Norge fikk sin første utenlandsforbindelse i 1976 og 1977, da Skagerrak 1 og 2 – hver på 250 megawatt – ble lagt til Danmark. Poenget den gang var gjensidig reserve: norsk vannkraft og dansk kraftproduksjon kunne avlaste hverandre ved behov. Skagerrak 3 fulgte i 1993 (500 MW) og Skagerrak 4 i 2015 (700 MW) – til sammen 1700 MW til Danmark alene. I mellomtiden kom NorNed til Nederland i 2008 (700 MW), og i 2021 sto de to største kablene til nå klare samtidig: NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia, hver på 1400 MW. Norge har i dag sju forbindelser til fire land.

Da regningen ble synlig

De to nyeste kablene åpnet rett før strømkrisen. Høsten 2021 og vinteren etter steg prisene i Sør-Norge til rekordnivå, samtidig som europeiske gasspriser mangedoblet seg. Statnetts egen analyse fra mars 2022 anslo at NordLink og North Sea Link sto for rundt 10 prosent av de høye prisene den vinteren – klart mindre enn gass, kull og CO2-kvoter til sammen, og mindre enn effekten av lite nedbør i vannmagasinene. Selskapet regnet med en langsiktig priseffekt på rundt 3–4 øre per kilowattime.

Andre kom til et annet tall med lignende metode: energianalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight simulerte prisene uten de to kablene og fant en effekt på rundt 25 prosent – mer enn det dobbelte av Statnetts anslag. Begge analysene er enige om at krigen, gassprisene og lite vann sto for mesteparten av prisøkningen; uenigheten står om hvor stor restposten fra kablene faktisk er, ikke om den finnes.

Utvalget som slo fast at smitten er reell

Regjeringens eget strømprisutvalg landet på en klarere konklusjon i rapporten «Balansekunst», levert 12. oktober 2023: utenlandskablene er hovedkanalen for at europeiske priser smitter over til Norge. Skulle Norge unngå smitten helt, måtte landet nærmest gå i det utvalget selv kalte «øymodus» – isolere kraftsystemet fra resten av Europa. Utvalget pekte samtidig på at flere av de mest restriktive tiltakene sitter trangt i dagens EØS-regelverk, uten selv å konkludere om hvor grensen bør gå. Den avveiningen, skrev utvalget, er en politisk jobb.

Den åpne saken: de eldste kablene

Her ligger dagens konkrete strid. Skagerrak 1 og 2 – nå rundt 50 år gamle – nærmer seg slutten av teknisk levetid. Statnett varslet NVE om en mulig reinvestering høsten 2024 og mottok utredningsprogrammet fra NVE i april 2025; en konsesjonssøknad kommer tidligst mot slutten av 2027. Energiminister Terje Aasland (Ap) sier saken ikke er moden for en beslutning: «Det er per i dag ingenting å si ja eller nei til.»

På venstresiden ønsker Rødt å gå lenger. I et representantforslag fra sesjonen 2025–2026 ber Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson Stortinget lovfeste at Statnett skal kunne pålegges å redusere krafteksporten når magasinfyllingen er under median, reforhandle kabelavtalene med Tyskland og Storbritannia, stanse utredningen av Skagerrak 1 og 2, og hindre at nye hybridkabler kobles til havvindutbygging. Forslagsstillerne viser til at Norge i 2025 hadde et rekordhøyt kraftoverskudd, med 22,8 TWh i netto eksport, som bakgrunn for hvorfor de mener eksporten bør kunne strammes inn i tørre år. Forslaget var fortsatt til behandling i Stortinget da denne artikkelen ble skrevet.

Motstandere av innstramming peker på en annen regning: flaskehalsinntektene fra kablene tilbakeføres til strømkundene gjennom lavere nettleie hos Statnett – i 2024 utgjorde de 895 millioner euro, over 10 milliarder kroner. Kablene gir også en importmulighet i tørre år, og kobler Norge til et europeisk kraftsystem som i økende grad trenger at vannkraften kan bidra når vind- og solkraft svikter.

Kjernespørsmålet er ikke lenger om kablene smitter prisene – det har både Statnett og strømprisutvalget slått fast, bare med ulike tall på hvor mye. Spørsmålet er hva Norge gjør med den kunnskapen når de eldste linjene må erstattes eller legges ned: velge lavere pris og mindre eksportinntekt, eller beholde markedsadgangen og ta prissvingningene som følger med.

Svaret kommer ikke med det første. Statnett har varslet at en konsesjonssøknad for Skagerrak-kablene tidligst leveres mot slutten av 2027, og Rødts forslag om lovfestet eksportkontroll ligger fortsatt til behandling. Følg med på begge: den ene avgjør om Norge får en ny kabel til Danmark eller ingen, den andre om loven noen gang tvinger Statnett til å stenge de fire forbindelsene som allerede finnes.