Fem kroner for sykmelding, femti for å la være: hva står på spill

Ingen er uenige om at sykefraværet koster for mye. Uenigheten står om noe annet: bør staten legge en økonomisk vekt i den ene vektskålen når fastlegen avgjør om en pasient skal sykmeldes?

Fra 1. juli 2026 er svaret ja. Fastlegen får fem kroner for å skrive ut full sykmelding, 25 kroner for gradert sykmelding, og 50 kroner dersom konsultasjonen ender uten sykmelding i det hele tatt . Tidligere fikk legen 26 kroner uansett utfall. Samtidig innføres et «følg eller forklar»-prinsipp: gradert sykmelding skal være hovedregelen, og avviker legen fra den, skal det kort begrunnes i journalen .

Skillet mellom full og gradert er ikke bare en administrativ detalje. Gradert sykmelding betyr at pasienten er delvis i jobb og mottar sykepenger for resten av stillingen. Full sykmelding betyr at pasienten er helt borte, med sykepenger for hele stillingen. Det avgjør hvor mye kontakt pasienten beholder med arbeidsplassen mens hun er syk – og det er nettopp den avgjørelsen de nye takstene nå prissetter ulikt.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) begrunner omleggingen med tallenes tyngde. «Sykefraværet er fortsatt høyere enn før pandemien. Det koster samfunnet veldig mye penger,» sier han. I statsbudsjettet for 2026 er 64,8 milliarder kroner satt av til sykepenger , og ifølge Vestre gir «bare ett prosentpoeng» lavere sykefravær «en gevinst for samfunnet på 15 milliarder kroner». Fjorårets sykefravær på 6,57 prosent var det laveste på tre år – men fortsatt høyere enn i nabolandene. Statssekretær Renate Tårnes sier staten «er glade for å ha blitt enige med Legeforeningen om viktige tiltak som vil styrke fastlegeordningen og bidra til redusert sykefravær» .

De som protesterer er ikke uenige i at sykefraværet bør ned. Uenigheten er om et honorar på noen titalls kroner er riktig verktøy for å få det til. 896 fastleger har undertegnet et opprop på opprop.no som ber Legeforeningen og Allmennlegeforeningen reversere takstene. Pensjonert fastlege Svein Gisle Apeland, med over 40 år bak seg i Haugesund, kaller det «en fornærmelse mot legens vurderingsgrunnlag å premiere ham eller henne for å la være å sykmelde pasientene sine» . Hans-Christian Myklestul, leder i Allmennlegeforeningen, peker på hva han mener står på spill for tilliten: «En forskjell på 50 kroner skal ikke avgjøre om en pasient blir sykmeldt eller ikke. Den vurderingen skal alltid være medisinsk begrunnet.»

Kjernespørsmålet er ikke om sykefraværet bør ned – det er begge sider enige om. Det er om 45 kroners forskjell mellom ytterpunktene faktisk flytter en klinisk vurdering, eller bare legger en mistanke over konsultasjonen uten å endre noe reelt.

Hva står på spill, avhengig av hvem som får rett?

Har regjeringen rett i at insentivet virker, får flere pasienter med noe restarbeidsevne gradert sykmelding i stedet for full, sykefraværet nærmer seg nivået i nabolandene, og noe av gevinsten på 15 milliarder kroner per prosentpoeng blir reell. Fastlegen taper noen titalls kroner på konsultasjoner som uansett ville endt med full sykmelding, men kan hente inn en ny takst på 200 kroner for egne samtaler om jobbmestring med sykmeldte pasienter , en takst som ikke fantes før.

Har kritikerne rett i at insentivet ikke endrer den kliniske vurderingen, men svekker noe annet, blir kostnaden en annen: en pasient som opplever at legen tjener på å avslå sykmelding, kan begynne å lete etter en annen fastlege, eller unnlate å oppsøke legen ved uklare plager. Det er en kostnad ingen sykefraværsstatistikk fanger opp.

Begge utfall lar seg følge videre. Sykefraværsstatistikken Nav publiserer kvartalsvis vil vise om andelen graderte sykmeldinger stiger etter 1. juli. Om oppropet på opprop.no i mellomtiden vokser eller flater ut, sier noe om hvor bredt protesten faktisk sitter i fastlegekorpset.